Lukk opp kirkens dører

I

I denne artikkelen peker jeg på trosopplæringsperspektivet ved kirkens sang- og musikkaktiviteter. I salmen ”Fylt av glede” av Svein Ellingsen skriver han: ”Fylt av undring er vi i din nærhet”. Det er innenfor denne rammen jeg søker å favne sang- og musikkaktivitetene.  Jeg vil starte med å peke på tre utfordringer vi må være oppmerksomme på når vi ønsker å nå barn og unge:

1. Utfordring: Kirkene våre var møteplasser for alle i samfunnet tidligere. Sånn er det nødvendigvis ikke lenger. Kanskje har de besøkt den, men de mangler et nært forhold til den og det som foregår der.

2. Utfordring: Kirkene våre er gjennomsnittlig veldig gamle. I nærmere 1000 år har de stått der. De er ofte av stein, har metertykke vegger og en stor, tung og gjerne låst dør. Da kan det være godt å få hjelp av en som er litt større og som har gått der før til å åpne denne døra.

3. Utfordring: Kirkens gudstjenester og samlinger følger en spesiell ordning, en liturgi, som må læres. Mange av liturgiens byggesteiner er veldig gamle og er annerledes enn det barna er vant med i hverdagen. De små kan føle at de ikke ”rekker opp” til liturgien. Da kan det være godt å få hjelp av en som er litt større, til å åpne liturgien. Gjennom regelmessig kontakt med kirken får man systematisk opplæring i kirkens innhold.

Jeg vil nå utdype hvert av disse punktene:

II

1.       Å komme til kirken

Det er ikke alltid like lett for verken små eller store å oppsøke kirken. Kanskje er ikke foreldrene interessert? Kanskje mangler de voksne en ”grunn” til å oppsøke kirken? Sang- og spill er aktiviteter som tidlig vekker barns interesse og ofte blir resultatet at barna gjennom slike aktiviteter, trekker foreldre og søsken med til kirken. Ved å tilby disse aktivitetene synliggjør også kirken seg selv: Velkommen til oss, vi har et tilbud til deg! Gjennom deltakelsen får de gjerne et personlig møte og forhold til en av de ansatte i kirken, for eksempel kantor.

2.       Kirken den er et gammelt hus

En kirke er ikke uten videre et naturlig sted for dagens generasjon å oppsøke. Dessuten kan bygget i seg selv virke spesielt slik som for ”Lars, 7 år”:

”Når jeg går inn i gangen hjemme skjønner jeg at jeg har kommet inn i huset. Når jeg går inn i kirkerommet er jeg ikke like sikker. Det virker nesten som å komme ut i kirken fordi alt er så stort her. Stoler og vinduer, ja alt er så digert! Det er nesten ikke til å tro. De har lysestaker som er like høye som meg! Og det er så høyt opp til taket at skyene utenfor virker nesten nærmere!”

Kirken med sine enorme stoler etc. er langt unna det norske hjem. Å få komme hit i ung alder gir derfor en helt spesiell og unik erfaring. Dette må vi utnytte positivt! Å respektere barn handler om å bøye seg ned når du snakker til det. Vi må la barna få kjenne at dette er deres kirke og ta de med på vandringer rundt i kirkerommet. La de der få oppleve klokketårnet, orgelet, prekestolen osv.

3.       Å gjøre seg forstått

Barn er av natur både spontane og lærelystne. Det betyr at de kan lære raskt og samtidig ha lyst til å lære noe over lengre tid. Gjennom regelmessig møte med bl.a. kirkemusikk blir de fortrolig med sanger fra vår rike tradisjon og samtidig lærer og fornyer de menigheten gjennom å fremføre det nye de har lært på øvelsene. Kristoffer på 9 år, spiller orgel ukentlig og en søndag skulle han spille dåpssalmen under høymessen. Han sa etter den gudstjeneste at han hadde gruet seg til å spille i ”noe han ikke visste hva var men som han nå skjønte.” Barnet fikk altså en forståelse for hva som mentes med ”å ha dåp” gjennom å delta i selve ritualet. Gjennom deltakelsen blir man oppmerksom på det som foregår, man må være en aktiv lytter. Kirkens utfordring blir da å gjøre seg forståelig gjennom å tilpasse seg barnas verden, samtidig som den innlemmer de små aktivt i kirkens særpreg og opplærer de små i troens tradisjonsrike uttrykksformer.

III

Praktisk trosopplæring og menighetsbygging.

Barn som blir med i et sang- og musikkurs i kirka får en ukentlig kontakt med kirken. Regelmessig får de verdifull kjennskap til tekst og musikk som formidler bibelen, Guds ord. De blir på sin måte kirkegjengere med et gjennomsnittsoppmøte på ca 40 ganger i året! Gjennom sin deltakelse får de også være med på å påvirke innholdet. Med det mener jeg at lederen må finne stoff som er tilpasset barn og unge. Samtidig får de opplæring i tradisjoner som har vært lenge i bruk i kirken vår. Nadine Schmahl skrev følgende i sin rapport fra sin praksisperiode hos oss i Re våren 2008:

Menighetsbygging gjennom musikk

”Det å gi orgelundervisning er neppe noe en ved første blikket ville anse som menighetsbygging. I Re har unge i alderen mellom seks og 16 år siden 2002 fått orgelundervisning hos kantor. Prosjektet er uvanlig, siden det er sjelden barn blir undervist i orgel og det heller ikke finnes noe tilfredsstillende læreverk. Samtidig er prosjektet lovende: Det er en god del barn som er interesserte i dette instrumentet, som har så mye lyd i seg, og motivert, og ikke bare siden en orgelelev var med i NRKs Norge Rundt. Også på denne måten bygges det menighet. Orgelelever får etter hvert mulighet til å spille i gudstjenesten: de overtar pre- eller postludium eller spiller til nattverden. På denne måten vokser de inn i gudstjenesten og blir fortrolige med liturgien. Lignende fungerer prosjektkoret, hvor de yngste sangerne fremdeles går i barnehagen. Øvelsen foregår i kirken, slik at ungene veldig tidelig blir fortrolig med det sakrale rommet. Gjennom sangene blir de kjente med den kristne læren. Planen er å integrere dem mer i gudstjenesten etter hvert, at de overtar ministrantjenester og blir forsangere. Dermed blir orgelundervisning og korarbeid til et viktig ledd i menighetsbygging. Gudstjenesten blir barnas gudstjeneste, som de preger aktivt med sang og orgelspill. Dessuten blir barna på en lekende måte fortrolig med høymessen og kommer senere neppe til å oppleve den som fremmed, slik mange voksne gjør.”

IV

Oppsummering:

”Trosopplæring må gi kjennskap til Bibelens store fortelling, troens ord og symboler.” biskop Helga Byfuglien. Kirkefaderen Augustin sa det slik: ”Den som synger ber dobbelt”!

A) Det bør utarbeides en plan som i tillegg til datoer for kor- og orgeløvelser og opptredener viser i klartekst hva sangene handler, temaer m.m. Denne planen er viktig og bør sees i sammenheng med den lokale kirkens trosopplæringsplan. På den måten kan vi skape engasjement og det blir tydelig for barn og voksne hva vi underviser i. Barnekoret i Våle har ulike temaer de jobber med hvert semester. For eksempel ”Den barmhjertige Samaritan”. Hver øvelse kan ut fra et slikt hovedtema få en overskrift, f. eks ”Den gode nabo”, ”Nødhjelp” ”Fremmedfrykt” osv. Gjennom sang, spill, bevegelser og lesninger har barna uttrykt tekstinnholdet. Dette vet vi er viktig i barns læringsprosesser: Det jeg hører, glemmer jeg. Det jeg gjør, husker jeg.

B) Korøvelsen bør foregå i kirkerommet. I dette ”annerledesrommet” finnes det interiør i form av bilder og symboler som inneholder ”Større rikdom enn hva ord kan romme”(S. Ellingsen ”Fylt av glede”). Glassmalerier, døpestol, alterring, altertavle m.m. kan samtidig trekkes aktivt inn i det sangmaterialet man bruker. Salmen ”Kom, la oss samles ved Guds bord” av Arne Sæther, er et eksempel på en sang som tar utgangspunkt i rommet. Barn og foreldre blir gjennom å samles her godt kjent med innsiden av kirken i nærmiljøet sitt og det det legges et grunnlag for å gå der senere også. I tillegg klinger sang ekstra friskt i dette annerledes rommet, gjerne sammen med orgelet. Det vi opplever som barn, glemmer vi ikke så lett!

C) Korøvelsen kan gjerne avsluttes med at man samles rundt alterringen. Vi kan tenne lys i lysgloben m.m. Dette er et fint sted i øvelsen å trekke hjemmene med i også. Det er viktig å samtale om dette slik at foreldre ikke opplever det som fremmed eller uønsket. Vi trenger ingen ny preken på slutten av en øvelse, sangene er prekenmaterialet nok. Men vi kan også trekke frem noe av innholdet ved å stille spørsmål som gjør teksten aktuell for den enkelte. Kanskje kan en annen person en dirigenten trekkes inn her, for eksempel prest, diakon eller kateket.

D) Ved i tillegg å la barn få spille orgel til for eksempel salmene skaper vi gudstjenester for og med barn. Bl.a. kantor Hans Olav Baden har arbeidet aktivt for at en gudstjeneste for barn, er en gudstjeneste med barn. ”Det holder ikke å slippe til barnegospelgruppa som pauseinnslag under kollekten!” sier han. De må få slippe til både i planleggingen og gjennomføringen av gudstjenesten. Kor- og orgeløvelsen er nettopp arena for planlegging. Poenget er at engasjement og ansvar skaper læring. Barn som deltar i orgelskolen i Re har dessuten tilgang på kirkerommet, gjennom egen nøkkel:

Ver romslege med å gi barn ansvar: Den jente eller gut som er ansvarlege nok til å ha nøkkel til heimen sin, er vanlegvis ansvarleg nok til å ha nøkkel til kyrkja for å kunna øve der. La orgelelevar få bidra i gudstenesta. Dette har for mange vist seg vera ein viktig innfallsvinkel til kyrkjeleg teneste. Etter kvart bør også dyktige orgelelevar bli brukte som vikarar.
KA-rundskriv 15/02 av 22. mai 2002

Til sist:

Vi kan også peke på at det er mange voksne som i dag trenger en anledning for å gå til kirken. Det er velkjent at når man har kor på besøk så kommer familien også. Så når eksempelvis 20 barn deltar i orgelundervisning og korsang, blir synergieffekten av det nærmere 100 personer med foreldre, søsken og besteforeldre. Barna kan dessuten på en usminket måte nettopp åpne liturgien også for de voksne! Vi hjelper hverandre. Sang og musikkaktiviteter kan dessuten virke rekrutterende. Barna får et nært forhold til kirkens ansatte, og de ansattes arbeidsplass. Når de skal ta et yrkesvalg har de på forhånd fått en anelse om hva et yrke i kirken innebærer!

Et viktig element i dette arbeidet er også at når barna fremfører kirkens budskap gjennom sang og spill for andre barn, så vet vi at det kommuniserer på en helt annen måte en når voksne formidler til barn. Barna ser opp til hverandre, og får ofte lyst til å gjøre det samme som det de andre barna gjør. Barna blir da gode rollemodeller for hverandre.

Så må vi ikke glemme at sang og musikk er viktige kulturfaktorer i vårt samfunn, at barn for bruke seg selv og får anerkjennelse for det skaper en trygg og god oppvekst med et solid verdigrunnlag.

Bjørn Vidar Ulvedalen, kantor i Re, 2009